Desemberjakt 2019

Jeg spenner buen. Bare noen sekunder tidligere så jeg bevegelsene til et rådyr gjennom krattet jeg sitter gjemt i. Gjennom et par glenner jeg tidligere har kuttet til, har jeg utsikt ut over et jorde. Rådyret beveger seg langs kanten av jordet, det kommer nærmere. Den er nå farlig nære, det kommer plutselig til syne i den første glenna. Det beveger seg ganske raskt, så jeg har ingen mulighet til å skyte. Den er nå ikke mer enn fem-seks meter fra meg, før den bråsnur og løper. Denne situasjonen oppstår etter bare en times tid på post på det som er min tredje jakttur til Danmark dette året. Dette kunne fort blitt en veldig god start, men marginene var ikke helt på min side.

Sitter i et tre

De to forrige jaktturene her i Danmark har vært resultatløse, så denne gangen satser jeg på at det blir annerledes. Jeg reiser ned med fergen til Hirtshals lørdag ettermiddag den 7. desember og ankommer gården på kvelden i desembermørket. Jeg jakter på en eiendom som noen jeg kjenner eier, det er en gammel gård som ligger i et fantastisk fint område på Nordjylland. Eiendommen består av noen jorder som står i brakk, og litt variert blandingsskog. Området er også ganske kupert med tanke på at det er i Danmark. Jeg parkerer bilen utenfor og drar med meg utstyr, klær og mat inn i gårdshuset. Huset, som egentlig er et ganske koselig gammelt hus, virker denne mørke desemberkvelden litt mer som et spøkelseshus. Jeg har ikke vann i huset og jeg får strøm fra kabel som kommer fra en boks utenfor, denne lyser opp to lamper i huset i tillegg til en varmeovn. Huset kan nok vurderes som et renoveringsobjekt. Mobildekningen glimrer ofte med sitt fravær. Med andre ord – alt ligger til rette for et flott opphold! 

Søndag morgen den 8. desember står jeg opp ganske tidlig, som seg hør og bør når man tross alt er på jakt. Planen min er å starte med å postere fra bakken de første morgentimene, for så å montere opp treestanden midt på dagen, og sitte der resten av økta.

Fra posten inne i krattet ved jordekanten skjøt jeg et dyr ganske nøyaktig ett år tidligere. Det var også første gang jeg jaktet på denne gården. Det var litt derfor jeg ville prøve denne posten en gang før jeg monterer treestanden. Det gikk jo nesten, men etter opplevelsen med rådyret som kom inn på fem meter, så får jeg ikke flere dyr på skuddhold den økta. Men jeg ser en rev, noe jeg ikke har sett på gården før. Musvåken svever som vanlig på himmelen, og i tillegg flakser en hegre forbi et par ganger og legger ikke skjul på sin tilstedeværelse med sine stygge skrik.        

Utsikt fra treet

Klokken er omtrent 11, og jeg går tilbake og tar en liten pause. Jeg får i meg litt mat før jeg finner fram treestanden. Jeg bestemmer meg for å plassere den et sted der jeg så en del rådyraktivitet forrige gang. Jeg har i tillegg sett en hjort passere samme sted, så jeg er innskutt med hjortepilene i tilfelle det skulle by seg en sjanse. Området hvor jeg skal sette opp treestanden består av kupert blandingsskog, med mest bøk. Det ligger i nærheten av et jorde. Jeg tar med meg treestanden, klatrer opp og fester den nesten skummelt høyt i en stor gran. Treet er nesten kvistfritt på den nedre halvdelen, noe som gjør det lett å montere trinnene. Jeg har selvsagt sele på, og sikrer meg som best jeg kan. Selve plattformen får ikke mindre enn to jekkestropper i tillegg til den stroppen som følger med. Alt for å unngå et ublidt møte med bakken fem-seks meter under meg. Det blåser mye, noe som tidvis merkes godt i treet. Jeg ser bort på noen vindfall som ligger litt lengre borte, dette får meg til å se ned på roten til treet jeg sitter i. Men jeg kommer fort frem til at så uflaks går det ikke an å ha. I tillegg til vinden, så regner det litt i byger. Lenge er det rolig, men plutselig kommer tre dyr. De bestemmer seg for å legge seg ned for å slappe av mellom noen trær omtrent 40-50 meter fra meg. De ligger der lenge og jeg håper selvsagt at de skal ta turen bort til meg. Plutselig ser jeg en reaksjon i ett av dyrene som slapper av, det reiser seg plutselig og stirrer i retning min venstre. Noen sekunder senere hører jeg noe, og en bukk kommer løpende forbi fra min venstre. Dette viser tydelig at det er litt forskjell mellom mine sanser og rådyrets, jeg hadde ingen anelse om at det skulle komme et dyr. Etter hvert stikker de tre dyrene av, men selvsagt i gal retning. Når det nærmer seg solnedgang kommer plutselig et dyr gående, den holder seg i området rundt treestanden, men utenfor skyteavstand. Så dukker det opp enda et dyr, og det beveger seg helt på grensa til hva jeg kan tillate meg med tanke på avstand. Den står noen sekunder med bredsiden til. Faktorer som avstand, litt kronglete skytestilling, en begynnende skumring, og fingre så kalde at jeg må bruke to hender for å klare å trykke inn knappen på avstandsmåleren, gjør at jeg tenker at dette ikke er oppskriften på et godt skudd. Jeg velger å la den gå. Jeg satser på å få en bedre sjanse senere. Solen går ned, og jeg må gå tilbake til huset. Om vinteren blir det en del timer uten jakt på grunn av kortere dager. Så jeg får noen timer å slå i hjel når jeg sitter alene i spøkelseshuset på kveldstid. Jeg finner en gammel TV med innebygd VHS-spiller, kobler den til strømkabelen min og prøver å fyre i gang en film fra tidlig 90-tallet. Men TVen lever sitt eget liv og er lite samarbeidsvillig. Etter en stund gir jeg opp og finner heller frem en bok jeg har med. Jeg leser i boka en stund før jeg tar kvelden. Legger meg i soveposen på en gammel solseng som jeg fant frem kvelden før.

Treestanden montert

Neste dag, mandag 9. desember, bestemmer jeg meg for å prøve å ta en hel dag i treestanden. I og med at det er vinter, og dagene kortere, så vil det si cirka syv timer. Fra treet jeg sitter i, kan jeg skimte et jorde der hvor skogen slutter, 70-80 meter foran meg. Her ser jeg innimellom at det går noen dyr, dette gir meg optimisme for de kommende timene. Det blåser fremdeles litt av og på, og treet svaier med vindkastene. Hadde jeg vært typen til å bli sjøsyk så hadde jeg sikkert blitt det nå. Regnet har heldigvis gitt seg, noe som gjør det litt hyggeligere å sitte og vente på dyr. Ventetiden blir ikke lang før et dyr kommer gående i min retning. Plutselig løper det mot meg før det stopper opp litt. Så løper det litt i ring, nesten rundt treet jeg sitter i. Det kan virke som den har kjent lukten av meg, men ikke helt skjønner hvor det kommer fra. Den løper ned en skråning hvor den deretter snur og løper opp igjen, på vei opp stopper det. Dyret ser da direkte opp til der jeg sitter. Den bestemmer seg for at her er det noe muffens, så den løper vekk. Kjipt å ikke få noen sjanse på den, og jeg håper den ikke sladrer til alle vennene sine. Det skal vise seg at det gjør den ikke. For ikke lenge etterpå hører jeg en velkjent lyd. Det er lyden av skritt i tørt bøkeløv. På min venstre side har jeg en passasje som går mellom en dam og en myr, et naturlig krysningspunkt. Ut av passasjen kommer det først ett dyr, og så ett til, før til slutt et tredje dyr kommer. Jeg trekker pusten dypt og fokuserer på de kommende arbeidsoppgavene. Det første dyret er innenfor skuddhold, det beveger seg skrått mot meg. Jeg har ennå ikke skuddmulighet, men vet av erfaring at den kan komme når som helst. Jeg spenner buen, følger bevegelsene til det første dyret. Den skifter litt retning, men gir meg ingen skuddsjanse. Nå er dyret på kun 15-16 meter hold, men den velger å gå en vei som gjør at den forsvinner ned bak en skrent. Nå har jeg holdt buen spent lenge. Jeg skjønner at det første dyret sannsynligvis ikke gir meg noen mulighet, med buen fremdeles spent så snur jeg meg mot dyr nummer to som nå er kommet innenfor skuddhold. Den står vendt litt skrått mot meg, avstanden er 18 meter. Så vender den seg med bredsiden vendt mot meg og går to skritt før den igjen stopper opp. Jeg sikter og skyter, den skarpslipte fastbladsspissen finner sitt mål. Pilen skjærer seg gjennom og forsvinner ut på andre siden. Det er et godt treff, jeg blir sittende en stund i treet før jeg klatrer ned og henter dyret mitt. Mange timer med tålmodig venting har endelig igjen gitt resultater, det er en god følelse. Jeg tar med dyret tilbake til gården og gjør det som må gjøres. Jeg jakter ikke mer den dagen. Om kvelden kjører jeg til «sivilisasjonen» hvor jeg har stabilt nett slik at jeg kan få bestilt fergebillett hjem neste kveld. Jeg kjøper en pose smågodt på Føtex som jeg tar med meg tilbake og koser meg med alene i mørket i spøkelseshuset. En vellykket dag.

Med fangst

Det er blitt 10. desember og er dagen for hjemreise, men jeg bestemmer meg for å ta noen siste timer i treestanden før jeg pakker sammen. Ser igjen noen dyr, men ingen på skuddhold. Det mest spennende som skjer er vel kanskje at en spurvehauk kommer på besøk til nabotreet. Etter tre-fire timer klatrer jeg ned, tar med meg treestanden, går tilbake til gården og klargjør for hjemreise. Det har vært noen fine, men litt kalde dager oppi treet, og endelig ble det dyr med hjem. Flere har spurt meg om hvordan jeg klarer å sitte så lenge stille oppe i et tre og vente. Det er i og for seg et godt spørsmål som jeg egentlig ikke har noe godt svar på. Det passer kanskje ikke for alle, men det passer for meg.

Poserer på jorde

2 thoughts on “Desemberjakt 2019

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *