Hvordan jeg lager en heltre langbue/flatbue i ask

Denne buen jeg vil vise prosessen til er en historisk langbue. Akkurat dette designet kalles også for en flatbue. Buens design er inspirert av et av de eldste bevarte buefunnene i verden. Det er den over 8000 år gamle «Holmegårdsbuen» funnet i en myr i Danmark.  Buene fra Holmegård har opprinnelig vært laget av alm, men jeg vil bruke ask, da det er det jeg har av tilgjengelig emne. Man må bruke et treslag som tåler strekkrefter og kompresjonskrefter. Det opprinnelige designet er et smalt stivt grep, brede lemmer som smalner ut mot tuppene. Til dette designet kan man bruke mange ulike treslag, ask er ikke det beste, men det er likevel godt egnet. Den originale buen er laget av et relativt lite tre, slik at ryggen er konveks. På ryggen er buens ytterste årring intakt, bare barken er fjernet. Treverk er fjernet fra sidene og buken.

Junkmanns, J (2013). Pfeil und bogen. Ludwigshafen: Verlag Angelika Horing. s 124.

Jeg bruker et emne av ask til denne buen. Emnet har jeg kløyvd ut fra en stokk med en diameter på ca. 15-20 cm. Altså litt større enn orginalen. Emne jeg starter med er da en kvartstokk som har tørket i noen år. Det er ikke nødvendig at det tørker så lenge, det kan holde med noen få måneder eller mindre hvis emnet er grovformet og selvsagt avhengig av hvor det ligger. Jeg lager ikke en kopi av Holmegårdsbuen, så det er bare designet som ligner. Målene tilpasser jeg meg selv med min høyde og dralengde. I tillegg til at jeg tilpasser meg emnet.

Jeg starter med å fjerne ytterste lag av barken, dette gjør jeg for kunne tegne på ryggsiden av buen. Når det er gjort så tegner jeg opp buens form på ryggen. Måten jeg gjør det på er at jeg lager en senterlinje langs buens rygg. Da emnet mitt ikke er helt rett så har jeg nå mulighet til å rett inn buen litt. Slik at jeg legger den rette linjen på en måte som gjør at jeg har nok materiale på begge sider av linjen til å lage buen. Når jeg har gjort det så finner jeg senter/midten av buen. Her tegner jeg på grepet, det skal være langt nok til at hånden og en pil får plass. Jeg plasserer grepet sånn at pilen passerer buen ca. 3-4 cm over midten. Fra grepet så smalner lemmene gradvis ut mot tuppene på buen. Buens totallengde er nå 186,5 cm. Altså ca. 3 cm lavere enn meg selv.

Når jeg nå tegner på breddeprofilen så tegner jeg med litt overmål, sånn at det fungerer som hjelpelinjer for grovformingen. Den endelige profilen vil bli tegnet på senere. Grovformingen gjør jeg med øks. Da holder jeg emnet inntil meg og plasserer det på en huggestabbe. Jeg bruker øksen helt inntil streken. Rundt grepet så går jeg ikke så langt inn enda, men beholder ca. samme breddeprofil som lemmene. Når breddeprofilen er grovformet så går jeg over til tykkelsen. Da vinkler jeg buen over på siden og tegner opp grovformen til tykkelsen. Også denne bruker jeg øksa til. Grovtykkelsen kommer litt an på hvilken dravekt man ønsker å ende opp med, emnet man jobber med og lengden på buen. I dette tilfelle grovformer jeg til omtrent 18-20mm. Når jeg så har gjort det, så bruker jeg høvel for å ta av et par mm til og for å rette av det jeg har hugget.  

Neste steg i prosessen er å fjerne resten av barken. Grunnen til at jeg har ventet til nå med å fjerne den er egentlig bare for å ha den der som et beskyttende lag under grovformingen. Men den kunne like gjerne vært fjernet med en gang. Jeg fjerner barken forsiktig med drakniv og sikling. Her er det viktig at jeg ikke kutter meg gjennom åringene, men forsøker å beholde ryggen i ett stykke. På den måten blir strekkreftene jevnt fordelt, får man kutt/hakk i ryggen bryter man fibrene og strekkreftene blir fordelt over et mindre område på det punket og det vil være mer utsatt for å knekke. Når barken er fjernet så tegner jeg opp breddeprofilen på nytt, denne gangen ganske nøyaktig slik jeg ønsker å ende opp. Så begynner jeg å forme litt på grepet, for deretter å høvle meg ned til riktig breddeprofil. Når bredden er oppnådd så runder jeg av kantene på buksiden med rasp. De rundes av ganske mye på buksiden, på ryggsiden så rundes de av bare så vidt med sikling. For å unngå å ha helt skarpe kanter, har man skarpe kanter på ryggsiden så øker risikoen for at fibre løfter seg og man får knekk (spesielt nøye hvis man lager buer av plank). Prosessen med å forme buksiden med raspen gjøres i størst grad på øyemål og ved hjelp av å kjenne på emnet med fingrene, man kjenner lett ujevnheter med fingrene. I tillegg til at det smalner av i bredden skal buen bli litt tynnere i tykkelsen utover buelemmet. Tommestokken brukes som regel helst for å sjekke at øvre og nedre lem er like i dimensjon. Når jeg er tilfreds med avrundingen av buken, er det tid for å skjære inn noen strengehakk, så skal buen opp på tillerstokken!

Når buen nå settes på tillerstokken så trenger man med en gammel buestreng eller annet egnet snor som er sterk nok. Til å begynne med så fester man den i hver ende uten å stramme mer enn at snora ligger langs buen. Så fester man snora på tillerstokken til snora på buen og begynner å dra forsiktig. Jeg liker å ha en vekt koblet til, sånn at jeg kan se belastningen jeg påfører. Både for å se hvordan jeg ligger an, og for å passe på at jeg ikke drar så hardt at jeg overstiger den dravekten jeg ønsker at buen skal ende opp på. Overstiger jeg, så øker sjansen for kompresjonskader, og at buen følger strengen unødvendig mye. Jeg drar litt og observerer hvordan buen bøyer. Poenget er å få en så jevn bøy som mulig for å fordele stresset ut over hele lemmet. Der den er for stiv markerer jeg med blyant. Så fjerner jeg treverk derfra, setter buen på tillerstokken igjen og fortsetter prosessen. Når jeg begynner å få en jevn bøy og jeg drar bua ganske langt, så kan jeg stramme inn strengen sånn at buen blir oppstrenget på lik måte som den vil være i bruk. Og tillererer videre med oppstrenget bue.  I starten bruker jeg gjerne rasp etterfulgt av sikling. Mot slutten når det er finjustering igjen så bruker jeg bare sikling.

Jeg velger å la det øverste lemmet være en anelse mykere enn det nederste lemmet. Buen ikke er helt rett sidevei, og strengen ligger litt over på den ene siden. Derfor snur jeg buen slik at den siden kommer opp som gjør at strengen ligger litt over på venstre side (venstre i forhold til skyteretning). Plasseringen av streng og mykeste del opp har med det skytetekniske å gjøre. Buen blir lettere og mer behagelig å skyte med når man gjør det på denne måten. Jeg drar denne buen ned til 29’’ dralengde. På 28’’ viser den ca 44# dravekt. Når jeg er fornøyd med tilleren så er det bare siste finnish på grepet og tuppene. Jeg limer på et eksotisk hardtre av ukjent sort som nockoverlegg. Buen oljes med kinaolje. Deretter syr jeg på et skinngrep av gammelt møbelskinn. Grepet sys på med kunstig senetråd for å gi et kult utseende. Strengen tvinner jeg av et syntetisk strengmateriale kalt b-50 dacron.

Så er buen ferdig!

2 thoughts on “Hvordan jeg lager en heltre langbue/flatbue i ask

  1. Knallbra jobb. Har veldig lyst å lage en bue selv men mangler dessverre kunnskap, praktiske gener(anlegg) for å gjennomføre.
    Og redskap.
    Ville gjerne gått for et slags kurs m veiledning.
    Noen som driver m dette?
    Mvh

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *